Inn i utstillingen med gallerileder Bjarne Våga – Herman de Vries

Her publiserer vi korte formidlingstekster og ekfraser om kunstverker i den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

From the laguna of venice, a journal, 2014

Herman de Vries (Nederland, 1931)

Visne, brune blader, pressede strandvekster, tørre kvister og tang, tomme, hvite skjell, gamle bein, biter av blankskurt teglstein, frynsete taustumper, knust glass i rødt og blått, en bortkommen suvenir, myrull, en murstein, markspiste trestumper, biter av svart trekull. Beskjedne fotografier: blått hav, siden på en lekter, strandlinjer, grønt brakkvann, ruiner av hus med busker voksende gjennom vinduene. Det er en sang i de Vries’ monumentale verk. Det er sangen til en ruslende samler, som legger sin spake melodi, kun ment for én, prøvende over jordoverflatens stumme rytme. I oppstilte stikker og strå staver de Vries ut et språk som bare snakkes av naturen.

Dette verket ble vist i Nederlands paviljong i Venezia under biennalen i 2015 og er bygget opp av gjenstander og bilder fra stedet, fra lagunen, i løpet av en ukes arbeid. I de Vries’ lange kunstneriske virke er grensesnittet mellom naturen og kulturen hovedtemaet, og da med særlig blikk på naturens opphavsrett på sistnevnte.

Jordoverflaten er et unikt sted, så vidt vi vet. Det er her vi lever ut våre sorger, gleder, bekymringer og drømmer. Over en flytende kjerne av glødende mineraler ligger et tynt eggeskall som er kilden til våre liv, men det maler oss sakte i stykker. Alt brytes ned og blir til støv, igjen og igjen, og oppstår i nye former, igjen og igjen. de Vries’ verk er et nåtidig eksempel på det moralsk oppdragende, klassiske stilleben, med sitt «memento mori». Tiden er større enn oss, den er også større enn dette kunstverket. Hvor lenge vil den vare, denne gebrekkelige montasjen? 1000 år? Neppe. 100 år? Kanskje. 1000 år på jorden avleirer seg som en centimeter på havbunnen. Hele menneskehetens nedtegnede historie beløper seg til fattige tolv centimeter sediment. Kunstneren nynner sin sang over brumlingen til en ustoppelig kvern. Om ikke lenge vil den sluke sangen hans også.

herman de vries (1931), fra venezias lagune, en journal, 2015. Blandingsteknikk på papir, 123 deler. Inv. 17000. Foto: Vegard Kleven.