Inn i utstillingen med gallerimedarbeider Vilde Matzow – Hermann Nitsch

Her publiserer vi korte formidlingstekster og ekfraser om kunstverker i den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Sezession, 1987.

Hermann Nitsch (f. 1938, Østerrike)

I utstillingen A.E.I.O.U. – østerriksk kunst fra Sammlung Würth er kunstneren Hermann Nitsch representert med ett verk, maleriet Sezession fra 1987. Det er et stort verk plassert høyt oppe på galleriveggen. Ved første øyekast kan lerretet virke abstrakt og hovedsakelig dekket av rødmaling, men studerer man verket nærmere, dukker det opp andre interessante detaljer. For eksempel er det flere mørke partier under den kraftige rødfargen. Dette er ikke maling, men blod. Nitsch har brukt blod og deler av dyr i verkene sine siden 1960-tallet.

Noe av det jeg liker best med Sezession er intensiteten i rødfargen. Det er virkelig usedvanlig rødt. En sånn rødfarge som skriker deg i ansiktet og krever oppmerksomhet. Rødfargen får meg til å tenke på lidelse, kroppsvæsker og skrekkfilmen Carrie fra 1979. Men det jeg synes er litt ekstra gøy med dette verket, er at det som gir meg assosiasjoner til blod i sannhet er maling, mens det som ser ut som maling faktisk er blod. I tillegg, hvis du ser ekstra nøye etter, så kan du se røde fotspor på lerretet. Spor etter nakne føtter som har gått over lerretet. Dette gir bildet et personlig nærvær, som om kunstneren har signert bildet med mer enn bare navnet sitt.

Kunstneren opprettholder ofte et nærvær i verkene sine ved å plassere kjortlene han har på seg under maleprosessen i prominente posisjoner i maleriene sine. På den måten påvirkes betrakteren til å identifisere seg med kunstneren og maleprosessen som en handling, og inviteres dermed til å tre inn i maleriet sammen med ham.

Nitsch har en fascinasjon for det religiøse og okkulte. Han vokste opp under andre verdenskrig, noe som uten tvil har påvirket denne interessen. Dette har vist seg i kunsten hans gjennom tabubilder, nakenhet, blodige scener og mer. Det blir ofte sagt om verkene hans at de gir et direkte bilde på enkelte menneskers interesse for blod og vold. Performancekunsten hans, eller «Actionen» som han selv kaller dem, er ofte svært ritualistisk og inkluderer dyreofring og korsfesting. Den gjentakende bruken av blod i kunsten hans kan tolkes som både offer og renselse.

En annen ting jeg liker ved Sezession er hvordan bildet er hengt i forhold til de andre kunstverkene i utstillingen A.E.I.O.U. – høyt på veggen og langt unna de andre verkene. Denne plasseringen gjør at verket får den plassen det trenger for å skinne. Og det tvinger oss betraktere til å løfte hodet for å se på det. Plasseringen kan også minne om kirkeutsmykninger, og dette kan relateres til Nitschs fascinasjon med det religiøse, det sakrale og det okkulte.

Hermann Nitsch (1938), Sezession, 1987. Olje og blod på lerret, 200 x 150 cm. Sammlung Würth, inv.nr. 3282. © 2020 Bono.

Foto: Vegard Kleven, 2020.