Inn i utstillingen med gallerimedarbeider Freya Folåsen – Gustav Klimt

Her publiserer vi korte formidlingstekster og ekfraser om kunstverker i den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Studie til «Beethovenfrisen», 1902

Gustav Klimt (1862–1918, Østerrike)

En enkel tegning, utført med svart kritt på papir, viser to kvinnefigurer svevende på en tom bakgrunn. De har øynene lukket og er kledd i lange, løse kleder. Verket er skisseaktig utført, der ansiktet til den ene kvinnen er tegnet over med harde, mørke streker. I tillegg er det en uferdig figur i tegningen, bestående av en hånd, et ansikt i profil og noen løse linjer. Bildet er en studie til det monumentale verket Beethovenfrisen, laget av Gustav Klimt i 1902. I dag er Klimt en av verdens mest berømte kunstnere, kjent for erotiske motiv av kvinner og kjærligheten, samt landskap og portretter, mange utført med bladgull og juvelfarger.

I 1897 etablerte en gruppe østerrikske kunstnere, arkitekter og designere, blant dem Gustav Klimt, foreningen Wiener Secession. Wiener Secession ønsket å bryte med tidens tradisjonelle og akademiske kunstuttrykk. De ville fremme nye, modernistiske ideer, ha utvekslinger med utenlandske kunstnere og løfte statusen til kunsthåndverk. Gruppen ønsket også å fremme idéen om gesamtkunstwerk, eller helhetskunstverk, der flere kunstformer forenes til ett helhetlig uttrykk. Komponisten Richard Wagner (1813–1883) var en foregangsfigur her, og Klimts Beethovenfrise illustrerer nettopp Wagners tolkning av Beethovens Symfoni nr. 9.

Veggmaleriet Beethovenfrisen var en del av Wiener Secessions 14. utstilling, som fant sted i Wien fra april til juni 1902. Utstillingen var en hyllest til komponisten Ludwig van Beethoven (1770–1827), og sammen skapte 21 kunstnere et gesamtkunstwerk av maleri, skulptur, arkitektur, design og musikk. Klimts frise skulle egentlig ødelegges etter utstillingen, men ble bevart av nesten tilfeldige årsaker. Siden 1987 har frisen hatt et permanent hjem i kjelleren til Secession-bygget, det samme bygget den først ble vist i 1902.

Temaet i Beethovenfrisen er menneskets søken etter lykke. Motivet strekker seg fra venstre til høyre langs tre vegger. Et gjennomgående element i frisen er horisontale menneskeskikkelser i lange kjoler, slik som vi ser i tegningen i A.E.I.O.U – østerriksk kunst fra Sammlung Würth. Disse figurene er genier, eller beskyttende ånder, som her symboliserer menneskets lengsel. Geniene flyr langs toppen av billledplanet og leder oss gjennom fortellingen i verket, fra menneskelig lidelse og søken etter lykke, gjennom fiendtlige krefter, og til slutt til gleden som vi finner i kunsten. Frisen avsluttes med et skinnende bilde av et kyssende par foran et englekor, en direkte referanse til Beethovens Symfoni nr. 9. Symfoniens siste sats inneholder deler av Friedrich Schillers dikt Ode an die Freude (Ode til gleden), med teksten «dette kysset for hele verden!».

Mens frisen er mer dramatisk og ornamental i uttrykket enn krittegningen, har studien utstilt i A.E.I.O.U. og veggmaleriet til felles at streken har en dominerende rolle. Følelser og former skapes med en enkel strek, figurene flates ut og konturer skiller motiv fra bakgrunn. Å bruke strek på denne måten ser man også hos annen østerriksk kunstner, Egon Schiele, som lot seg inspirere av sin eldre kunstnerkollega Klimt.

Beethovenfrisen inneholder mange av elementene som kjennetegner Gustav Klimt, blant dem hans bruk av strek, erotikk og ornamentikk i kunsten. Etter en litt skandaløs start som kunstner, opplevde Klimt med sin «gyldne periode» suksess og annerkjennelse i sin egen livstid. I dag er verkene hans noen av de mest gjenkjennbare og etterspurte i hele verden.

Gustav Klimt, Studie til «Beethovenfrisen», 1902. Svart kritt på papir, 31,7 x 45,4 cm. Sammlung Würth, inv.nr. 5758. © Sammlung Würth.

Gustav Klimt, Beethovenfrisen: "Lengselen etter lykke" (fra Richard Wagners tolkning av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 9), venstre vegg, 1901–1902. Kaseinfarger, stukko, fargestifter, applikasjoner laget av forskjellige materialer (glass, perlemor osv.), bladgull på mørtel, 215 x 3414 cm. Belvedere, Wien, inv.nr. 5987. © Belvedere, Wien.