Inn i utstillingen med kunsthistoriker Olea Steinkjer – Arnulf Rainer

Her publiserer vi korte formidlingstekster om kunstverker i den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Arnulf Rainer (f. 1929), Baden, Østerrike

Arnulf Rainer regnes for å være en av Østerrikes ledende abstrakte kunstnere. Han er representert i Sammlung Würth med minst 18 kunstverk, hvor ti av disse er utstilt i den aktuelle utstillingen A.E.I.O.U. - østerriksk kunst fra Sammlüng Würth i Galleri Würth.

Født i 1929 i Baden utenfor Wien, identifiserte Rainer seg tidlig som en individualist og autodidakt kunstner, til tross for hans mange kortlevde forsøk på en formell kunstutdannelse. Etter fullførte arkitekturstudier begynte han på Kunstakademiet for brukskunst i Wien, men sluttet på studiet samme dag som han begynte grunnet «kunstneriske forskjeller». Hans videre studievalg i maleriklassen på Kunstakademiet ble avsluttet etter tre dager. I 1981 vendte han endelig tilbake til Kunstakademiet i Wien, men da som professor.

I begynnelsen av hans kunstneriske karriere var Rainer sterkt inspirert av surrealismen, og dette påvirket verkene hans frem til 1951. Rainers interesse for psykisk automatikk og kroppens følelsesmessige uttrykksformer førte til en rekke malerier der han malte med lukkede øyne for å undersøke det underbevisste. Inspirert av en form for særtypisk østerriksk sen-surrealisme, som senere har fått navnet Wienskolen for fantastisk realisme, dannet Rainer, sammen med blant annet multikunstneren Ernst Fuchs og maleren Maria Lassnig, i 1951 den opprørske kunstnergruppen Hundsgruppe. Senere det året brøt Rainer totalt med de surrealistiske teoriene etter et skuffende møte med «surrealismens far», forfatteren og poeten André Breton.

Mellom 1953 og 1959 jobbet han med «reduksjoner», monokrome, sorte bilder med geometriske områder av hvitt. Disse reduksjonene er sett på som begynnelsen til overmalingsverkene som skulle prege Rainers kunstnerskap i tiårene fremover. I overmalingene tok han utgangspunkt i egne malerier, men i mangel på materialer brukte han også andre kunstneres malerier. Den destruktive arbeidsmetoden var for Rainer svært emosjonell. Rainer mener at verkene hans ikke er laget for å bli sett på, men for å bli forandret. Denne teknikken ved å male helt eller delvis over eksisterende malerier, ofte i svart eller rødt, utfordret også maleriets historie, og han malte over reproduksjoner av flere kjente kunstnere, som Vincent van Gogh og Fransisco Goya. Denne trangen til å utvikle bilder og forandre eksisterende verk er en gjentagende faktor i Rainers kunstnerskap, og gjennom årene har de ekspressive og fysiske aspektene av følelseslivet fortsatt å interessere Rainer. I tillegg til å eksperimentere med forskjellige lerret- og rammeformer, blant annet korsformede bilder, har han skapt en rekke serier der han har brukt hendene og føttene som malerpensel. Med lerretet på bakken og kroppen som redskap ga maleriene et performativt preg, og han etterlot tydelige spor av seg selv i verkene. Dette skapte et rått, kaotisk og fysisk uttrykk, som mange kobler til de samtidige Wieneraksjonistene, en kunstnergruppe som benyttet performance og body-art i sine radikale aksjonsverk. Rainer var kjent med Wieneraksjonistene, men var aldri medlem av gruppen.

På begynnelsen av 1960-tallet begynner Rainer med sine Face farses, en serie med fotografier og selvportretter med sterke, ofte forvrengte, emosjonelle ansiktsuttrykk og grimaser, tegnet eller malt over med harde og aggressive strøk. Noen er nesten torturaktige i utførelsen, der strekene oppleves som at de kveler eller skader kunstnerens portrett. I 1982 tok han den samme foto-tegneteknikken videre og jobbet med ikoniske fotografier av et atombombet Hiroshima.

I 1987 representerte Rainer Østerrike på Veneziabiennalen, og han har fått flere større priser og utmerkelser, blant annet var han den første ikke-spanske kunstneren som har fått Aragón-Goya Prisen. I de senere årene har han hatt flere store retrospektive utstillinger i Europa og i USA, blant annet er han representert i samlingene til både Museum of Modern Art og Guggenheim-museet. I 2009 åpnet Arnulf Rainer Museet i Rainers fødeby Baden.

Kors, uten tittel, 1987. Olje, oljekritt på tre, 164,5 x 103,5 x 7 cm. Sammlung Würth, Inv. 17387. © 2020 Arnulf Rainer.

Kors, 1986. Olje på kartong oppklebet på tre, 161 x 100 cm. Sammlung Würth, Inv. 17787. © 2020 Arnulf Rainer.

Uten tittel, 1957/58. Olje på lerret, 100,5 x 74,5 cm. Sammlung Würth, Inv. 17836. © 2020 Arnulf Rainer.