Inn i utstillingen med kunsthistoriker Olea Steinkjer – Siegfried Anzinger

Her publiserer vi korte formidlingstekster om kunstverker i den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Siegfried Anzinger (f. 1953), Weyer, Østerrike.

Den østerrikske kunstneren Siegfried Anzinger er en sentral del av Sammlung Würth. Reinhold Würth kjøpte sitt første Anzinger-verk i 1987 og har gjennom årene tilegnet seg rundt 150 verk av kunstneren, både malerier, skulpturer og tegninger. I den aktuelle utstillingen på Galleri Würth er Anzinger representert med tre skulpturer.

Anzinger ble født i Weyer, Østerrike i 1953. Han ble tidlig fascinert av maleriet som medium og spesielt de gamle mesterne som Titian. Etter fullførte studier ved Kunstakademiet i Wien reiste Anzinger til Köln, der han senere skulle bosette seg. Allerede tidlig i kunstnerskapet, i 1986, ble han tildelt Oskar Kokoschka-prisen og senere, i 2003, fikk han den østerrikske statsprisen for billedkunst.

På begynnelsen av 1980-tallet var han medstifter av kunstnergruppen Neue Wilde (de nye ville) sammen med blant andre Gunter Damisch og Hubert Scheibl, som også vises i utstillingen A.E.I.O.U – østerriksk kunst fra Sammlung Würth i Galleri Würth. Gruppen bidro til å reaktualisere maleriet i Tyskland og Østerrike. Verkene deres er sett på som forløperne til begrepet «new painting», et begrep som på 1980-tallet ble brukt for å beskrive østerrikske kunstnere som inkluderte elementer av mytefremstilling og uttrykksfulle narrativ i sine verk.

Anzingers malerier er preget av en spontanitet, med lette og løse strøk i lyse komposisjoner. Uttrykket forsterkes gjennom bruken av vann- og limbaserte temperafarger. Dette grepet fører til et uferdig, lagvis og transparent uttrykk som etterhvert har blitt et kjennetegn i verkene hans, da det krever flere strøk med den tynne malingen for å skape dybde i maleriene.

I utstillingen A.E.I.O.U. er Anzinger representert med tre skulpturer i bronse. Selv om skulptur er et medium han har jobbet med i mange år, ser han seg selv først og fremst som maler og ikke som skulptør. Ved å eksperimentere med ulike medium har Anzinger uttalt at han får muligheten til å se på kunsten sin på nye måter og finne nye løsninger. Han går frem på samme måte med skulpturene sine som med maleriene sine, da han ikke ser skulpturen tredimensjonalt i begynnelsen av arbeidet, men må jobbe med én side av gangen, slik han ville arbeidet med et todimensjonalt maleri. Skulpturene hans, spesielt hans mindre terrakottaskulpturer, viser klare likheter med maleriene i valg av tematikk, men også gjennom et skisseaktig og spontant preg som en finner gjennom store deler av kunstnerskapet hans. I maleriene er det flere temaer som går igjen, som religion, dyreskikkelser, madonnaer og mytologi. De tre skulpturene utstilt i Galleri Würth har motiv av Buddha, Moses og Prometeus. Uttrykksmessig er de tre skulpturene bygget opp forskjellig, men har alle det samme flyktige preget som kjennetegner Anzingers kunst.

Verkene hans har blitt stilt ut på Documenta i Kassel (1982) og på Veneziabiennalen (1988). I 1997 ble han professor i maleri ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Verkene hans er vist på flere store institusjoner rundt om i Europa og er hovedsakelig kjøpt inn av østerrikske og tyske samlinger, som Sammlung Würth.

 

Siegfried Anzinger, Buddha I, 1993. Bronse, 96 x 47 x 35 cm. Sammlung Würth, inv.nr. 2792. © Bono 2020

Siegfried Anzinger, Prometheus I, 1986/89. Bronse, 87 x 65 x 26 cm. SammlungWürth, inv.nr. 3345. © Bono 2020

Siegfried Anzinger, Moses, 1992. Bronse, 35 x 45 x 35 cm. Sammlung Würth, inv.nr. 3348 © Bono 2020