Inn i utstillingen med gallerimedarbeider Vilde Matzow – Wiener-Sezessionen

Her publiserer vi korte formidlingstekster knyttet til den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Wiener-Sezessionen var en kunstbevegelse grunnlagt i 1897 av blant andre billedkunstnerne Gustav Klimt, Koloman Moser og Carl Moll, komponisten Otto Wagner, og arkitektene Josef Hoffmann og Joseph Maria Olbrich. Wien var en av Europas mest spennende og fargerike kulturhovedsteder rundt århundreskiftet. Til tross for dette rådet et konservativt kunstsyn i Wien på den tiden, og Sezessionbevegelsen ble til som en reaksjon på dette. Wiener-Sezessionen markerer den formelle begynnelsen på moderne kunst i Østerrike.

Det er vanlig å si at Wiener-Sezessionen som kunstbevegelse varte fra 1897 til 1905, da flere av bevegelsens grunnleggere forlot Sezessionen i 1905 grunnet uenigheter innad i gruppen. Det som kjennetegner Sezessionens formspråk er organiske former og dekorative uttrykk, mye influert av de vakre, snirklende linjene kjent fra franske art noveau. Wiener-Sezessionen kan ansees som den østerrikske versjonen av jugendstil – Tysklands art nouveau.

Det grunnleggerne av Wiener-Sezessionen ønsket var å forene alle de ulike kunstformene og utvikle konseptet rundt Gesamtkunstwerk, også kjent som helhetskunstverk. Modernistene i Wien ønsket å innlemme kunst i alle deler av hverdagen, og på samme tid forhøye statusen til brukskunst til samme nivå som den visuelle kunsten. En av Sezessionens hovedoppgaver var også å promotere innovasjon innen samtidskunsten. De fulgte nye trender i kunsten, samtidig som de holdt seg tro til Sezessionens kunstneriske program.

Gustav Klimt (1862–1918) ble valgt som Sezessionens første president, og under hans ledelse etablerte gruppen et visningssted for samtidskunst i Wien. Sezessionsbygget ble bygget i 1897–98 og ble tegnet av kunstner og arkitekt Joseph Maria Olbrich. Sezessionsbygget er et hvitmalt bygg med rette kanter og vinkler, utsmykket med en gullfarget kuppel. Kuppelen er satt sammen av mange laurbærblader av forgylt bronse og blir populært kalt for “den gyldne kål” av lokalbefolkningen. Bygningen finnes fremdeles i dag og er svært berømt, både som visningssted for samtidskunst og som lokale for permanente utstillinger av verkene til flere av Wiener-Sezessionens grunnleggere, deriblant Beethovenfrisen (1902) av Klimt. I utstillingen A.E.I.O.U. – østerriksk kunst fra Sammlung Würth er det mulig å se to skisser av Klimt, der en av dem er en skisse til nettopp Beethovenfrisen.

Wiener-Sezessionen er fremdeles aktiv som en kunstgruppe i dag, og holder fortsatt kunstutstillinger i det originale Sezessionsbygget, over 120 år etter den først gjorde samtidskunsten tilgjengelig for Wiens borgere. Som kunstbevegelse var likevel Wiener-Sezessionens viktigste og mest betydningsfulle periode, med tanke på den vestlige kunsthistorien, årene 1897 til 1905. Det var i dette tidsrommet den østerrikske hovedstaden ble introdusert for verkene deres, i tillegg til at de fikk presentert seg som en samtidig og historisk kunstbevegelse nasjonalt og internasjonalt.

Gustav Klimt (kunstner), Katalog der 1. Ausstellung der Secession, 1898, Sammlung Wien Museum, CC0 (https://sammlung.wienmuseum.at/en/object/232085/)

"Secession" av Tobit Flatscher, CC BY-NC 2.0

Gustav Klimt (kunstner), Plakat der 1. Ausstellung der Secession, 1898, Sammlung Wien Museum, CC0 (https://sammlung.wienmuseum.at/en/object/39893/)