Alfred Haberpointner: Vekting, 2007.
Bronse, 5,1 x 2,7 x 2,5 meter.
Sammlung Würth, Inv. 10805.
© Alfred Haberpointner / BONO 2021

Würth Museum 2 Skulpturpark, Künzelsau.

Hvordan se på skulptur?

Den offentlige kunsten er tilgjengelig for veldig mange siden den befinner seg på fellesarenaene hvor folk ferdes og oppholder seg. Man trenger ikke betale inngangsbillett eller forholde seg til åpningstider. Utendørsskulptur finner vi over hele verden, og også Sammlung Würth viser skulpturer utendørs i flere land. Ved Museum Würth 2 i Künzelsau finnes en skulpturpark med over 50 skulpturer av forskjellige internasjonale kunstnere.

Noen skulpturer kan vi oppfatte på et øyeblikk, andre må vi bruke litt mer tid på. Jo mer vi ser, jo mer får vi igjen. Men hvordan skal vi se på en skulptur? Det kan være greit å starte med en beskrivelse av hva vi ser.

Klarer du å beskrive skulpturen til noen du snakker med på telefonen slik at de kan se den for seg? Kan du gjenkjenne formen eller er dette en nonfigurativ skulptur? Kanskje er den noe midt imellom? Hvis den er nonfigurativ, hva minner formen om?

Er skulpturen stor eller liten? Ofte kan kunstnere utforme skulpturer i forstørret eller forminsket skala. Dette gjør noe med hvordan vi opplever skulpturen og hvordan den plasserer seg i rommet.

Hva er skulpturen laget av? I den moderne kunsten kan skulpturer lages av nesten hva som helst, men skulptur for det offentlige rom må være holdbar. Tradisjonelt har materialer som stein, tre og bronse vært brukt.

Hvordan er skulpturen utformet? Kan du se hvilken teknikk kunstneren har brukt? Skulpturer kan være hugget, støpt, modellert eller formet på andre måter.

En skulptur er et tredimensjonalt kunstverk som er laget for å ses fra flere kanter. Vi skiller mellom rundskulptur og relieff. Hvilken synsvinkel er det mulig å se skulpturen fra? Bli du ledet rundt den eller stående foran?

Ikke bare er skulpturer i offentlig rom veldig tilgjengelige, det er (som regel) også lov å ta på dem! Se på overflaten, innbyr den til å ta på den? Er den glatt eller ru? Blank eller matt? Er den behandlet på noen måte, for eksempel fargelagt?

Innbyr den til interaksjon eller kontemplasjon? Noen skulpturer får oss til å tenke, andre inviterer oss til å klatre eller leke på dem. Det finnes interaktive skulpturer, disse er laget for at vi skal delta og oppleve skulpturen med synet, kroppen, hørselen eller på andre måter.

Hvorfor er skulpturen plassert akkurat her? Noen skulpturer kan passe flere steder, mens andre er laget for et bestemt sted. Da kaller vi skulpturen for stedsspesifikk.

Vi i Galleri Würth har vært ute og sett på utendørskunst, og under ser dere eksempler på tre skulpturer som finnes i nærmiljøet.

Kjersti Wexelsen Goksøyr: Møte, 2006.
© Kjersti Wexelsen Goksøyr / BONO 2021

Nittedal: Møte (2006) av Kjersti Wexelsen Goksøyr

Kjersti Wexelsen Goksøyr (f. 1945) er en av Norges ledende billedhuggere. Hun arbeider hovedsakelig i stein og metall, og har utført flere offentlige utsmykningsoppdrag og uteskulpturer rundt i landet. Skulpturene hennes er ofte variasjoner av stiliserte hoder, menneskefigurer eller dyr. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi.

Kunstverket Møte er en granittskulptur utført i 2006. Den er laget av en rødlig steinblokk formet som et langt rektangel, som er satt på tre mindre tilnærmet kvadratiske steiner. Selve skulpturen er et relieff, der motivet hever seg fra en flat bakgrunn. Verket har en klar fremside, men i motsetning til de fleste relieff kan vi gå rundt skulpturen. På baksiden finner vi samme motiv som foran, men her er formen pusset inn i overflaten, og den blir da flat istedenfor uthevet fra bakgrunnen. Motivet viser to stiliserte ansikter i profil. De er vendt mot hverandre og blåser mot hver sin åpne håndflate. Midt imellom dem svever en rund form med et spiralmønster. De to figurene er speilvendinger av hverandre, med spiralen som det sentrale punktet i motivet. Kantene på skulpturen er grove og viser sporene etter huggeprosessen, mens motivet er pusset til en glatt, matt overflate. Der verket er polert får steinen en enda glattere og skinnende kvalitet. Goksøyr fremhever derved hvordan et materiale kan endre karakter ved å bruke forskjellige teknikker i dets bearbeidelse.

Goksøyr er bosatt i Nittedal. Skulpturen ble gitt til kommunen i 2006 av Hakadal og Rotnes Arbeiderforening i anledning deres 100-årsjubileum. Møte er kunstnerens første verk plassert i Nittedal, og den står ved Døli pleie- og omsorgssenter i Hakadal.

Fredrik Raddum: Lyden av Lillestrøm, 2017.
© Fredrik Raddum / BONO 2021

Lillestrøm: Lyden av Lillestrøm (2017) av Fredrik Raddum

Fredrik Raddum (1973) er utdannet ved Kunstskolen i Bergen og Kunstakademiet i Oslo. Han er kjent for sine figurative skulpturer og installasjoner hvor han henter inspirasjon fra hverdagsliv og populærkultur. Vi inviteres inn i Raddums univers ved at kunstneren sier «Kom og lek med meg», men bak det humoristiske og absurde, lurer det ofte et alvor.

I Elvebredden kunstpark langs Nitelva i Lillestrøm, møter vi elleve kjempestore hørelurer i messing samlet i en sirkel. En hørelur er et traktformet hjelpemiddel for å kunne høre bedre, og ble brukt før det moderne høreapparatet. Hørelurene i Raddums skulptur peker i ulike retninger og kan oppfange lyd fra alle kanter. Dette er en interaktiv skulptur hvor vi må utføre en handling for å få fullt utbytte av kunsten. Det er mulig å gå inn i sirkelen av messinglurer, finne en i passe høyde og legge øret inntil. Hva hører du? Endrer lyden seg hvis du bytter lur?

I tillegg til å aktivisere syn og hørsel, inviterer skulpturen også til at vi tar på den. Da skulpturgruppen var ny i 2017 var messingen skinnende blank. Etter noen år i vær og vind, har messingen irret og skulpturen har fått en annerledes overflate og utseende. Det var Raddums hensikt at materialet skulle endre seg over tid, for dette er en skulptur som stadig forandrer seg. Lyden av Lillestrøm vil være ny hver gang du lytter.

Marit Krogh: Piken med høretelefoner, 2014.
© Marit Krogh / BONO 2021

Oslo: Piken med høretelefoner (2014) av Marit Krogh

Verket Piken med høretelefoner fra 2014 står på Bankplassen i Oslo. Det er en figurativ skulptur av en ung tenåringsjente. Skulpturen er i tilnærmet realistisk størrelse, støpt i bronse og kan ses fra alle sider. Overflaten er glatt, med tekstur noen steder for å indikere hår eller tekstil. Jenten går med moderne klær. Mellom skoene hennes ligger en smarttelefon og på hodet har hun et par hodetelefoner. Dette gjør at vi kan plassere henne inn i vår egen tid.

Hun sitter på et trappetrinn, i en avslappet stilling, med hodet i den ene hånden, som også fikler med hodetelefonene. Det virker som hun er i sin egen verden, med et nedslått blikk, oppslukt av det hun hører på. Hennes tankefulle uttrykk får oss til å undre over hva vi ser. Hvor har jenten vært, og hvor skal hun? Venter hun på noen, eller viser skulpturen et privat øyeblikk? Hvordan har hun det? Kan vi kjenne oss igjen i henne? Her kan vi lage flere historier, med mange forskjellige fortellinger og utfall.

Piken med høretelefoner er det første verket i en serie skulpturer ment for det offentlige rom, Øyeblikk fra vår tid. Krogh er spesielt interessert i unge menneskers bruk av personlig teknologi, og hvordan det skaper en privat sfære ute i offentligheten. Disse hverdagsøyeblikkene blir fanget og bearbeidet gjennom hennes kunstneriske prosess, for så å vende tilbake til byrommet.

Marit Krogh (f. 1948) er en norsk billedhugger som har jobbet med både naturalistiske og abstrakte skulpturer siden 1970-årene. De siste tiårene har fokuset hennes vært på figurative verk, og hun jobber i materialer som metall, stein og gips. Hun har utført flere kunstverk til utendørs plassering og er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet og Norsk kulturråd.