Inn i utstillingen med gallerimedarbeider Olea Steinkjer – Wieneraksjonismen

Her publiserer vi korte formidlingstekster knyttet til den aktuelle utstillingen på Galleri Würth.

Mellom 1950 og 1970 var kunstnerne Otto Muehl, Günter Brus, Rudolf Schwarzkogler og Hermann Nitsch, sistnevnte aktuell i utstillingen A.E.I.O.U – østerriksk kunst fra Sammlung Würth, knyttet til det som skulle bli kjent som Wiener Aktionismus, eller Wieneraksjonismen. Den østerrikske, radikale kunstneriske aksjonsgruppen satte tydelig spor i Østerrike, og var en viktig del av utviklingen for performance og aksjonskunst, tross deres korte, men intense samarbeid.

Hermann Nitsch har uttalt at de aldri var en offisiell gruppe, men «... en rekke kunstnere som reagerte på bestemte situasjoner de alle opplevde, innen en bestemt tidsperiode, og med lignende midler og resultater». Wieneraksjonistene var ikke knyttet til en spesifikk retning eller medium, men arbeidet blant annet med maleri, performance, film og fotografi. Kunsten deres samstemte med andre strømninger i kunstverdenen i samme periode, og de bidro til at bruken av egen kropp i kunstneriske verk ble mer utbredt. Dette gikk blant annet ut på å delvis fjerne seg fra objektbasert kunst og arrangere såkalte «happenings» i kontrollerte omgivelser, der kunstnere og publikum alle deltok sammen for å skape kunstverket.

Aksjonistene utfordret kunstscenen i Wien, som på den tiden var preget av etterkrigstidens konservative og strengt katolske samfunn. De ønsket å bryte med det som hadde karakterisert den østerrikske kunsten, slik som fantastisk realisme og Wiener-Sezessionen. De ville fjerne skillet mellom kunst og virkelighet ved å skape avantgardistisk, totaliserende kunst og åpne det de mente var et seksuelt undertrykket samfunn. Hver av de involverte kunstnerne jobbet individuelt, men overlappet i både estetikk og tematikk, og samarbeidet også om flere prosjekter.

Aksjonene deres kunne være kaotiske, voldelige og til tider groteske. Inspirert av religiøse ritualer og psykoanalyse inneholdt aksjonene deres blant annet nakenhet, seksuelle handlinger, simulerte overgrep, kroppsvæsker, døde dyr, søppel og mat. De provoserte og sjokkerte, og medlemmene ble jevnlig arrestert under aksjonene, da de ofte ble utført på offentlige steder i Wiens sentrum. Blant annet ble Otto Muehl fengslet i en måned etter en offentlig aksjon i 1968, og måtte året etter rømme fra det vesttyske politiet etter aksjonen Piss Aktion.

Schwarzkogler døde i 1969, men de tre andre sentrale kunstnerne, Muehl, Brus og Nitsch, fortsatte å jobbe på sine individuelle prosjekter og verker fra 1970-årene og fremover. Muehl gikk videre til å skape Aktionsanalytische Organisation (AAO), en venstreradikal kollektivbevegelse i Friedrichshof i Østerrike. Det var flere kunstnere knyttet til miljøet rundt kollektivet, blant annet den norsk-østerrikske kunstneren, forfatteren og akademikeren Wencke Mühleisen. Kollektivet utviklet seg etter hvert i en svært totalitær retning og ble oppløst i 1990, etter at Otto Muehl ble arrestert og dømt til syv års fengsel for narkotikaforbrytelser, maktmisbruk, seksuelt misbruk av mindreårige og voldtekt. Muehl sonet ferdig i 1997 og levde i Portugal frem til sin død i 2013. Günter Brus’ kunst huses i dag i et permanent galleri, kalt Bruseumet, på Universalmuseum Joanneum i Østerrike og hadde i fjor en utstilling på Shepherd W&K Galleries i New York, sin første soloutstilling siden 2005. Hermann Nitsch deltok på Veneziabiennalen i 2017 og er fremdeles aktiv som kunstner i dag. For videre lesning om Nitschs kunstnerskap se gallerimedarbeider Vilde Matzows tekst om kunstneren her.

Hermann Nitsch (1938), Sezession, 1987. Olje og blod på lerret, 200 x 150 cm. Sammlung Würth, inv.nr. 3282. © Hermann Nitsch / Bono 2021