Skildringer av forholdet mellom mennesker og dyr har eksistert så langt vi kan spore, og har stadig vært en inspirasjonskilde til kreative utfordringer i kunst og litteratur gjennom århundrer.

I utstillingen «Animalia – verk fra Sammlung Würth» undersøker 28 forskjellige billedkunstnere hvordan dyremotivet har blitt tolket på ulike måter gjennom kunsthistorien. De første eksemplene på menneskeskapte bilder framstilt ved å påføre farge på en flate, er hulemalerier datert til omtrent 40 000 år fvt. Tredimensjonale figurer fra samme tid gjør at avbildning av dyr kan sies å være det eldste motivet vi kjenner til, et motiv som har fortsatt å fascinere og utfordre kunstnere helt fram til vår egen tid.

Utstillingen viser hvordan forholdet mellom oss og dyrene har vekslet mellom nærhet og avstand, fortrolighet og fremmedgjorthet gjennom århundrene. Heinrich von Zügels maleri Gjeter med sauer fra 1904 skildrer en scene der husdyrhold var en del av folks hverdag og står i kontrast til Adolf Silberberger og Karl Hubbuchs slaktermotiv, hvor dyrene er fremmedgjort og kun vises fram som et kommersielt produkt.

Oskar Kokoschkas akvarell Doris med katt (1945) minner oss om det nære forholdet som kan oppstå mellom mennesker og kjæledyr. Georg Baselitz’ maleri Besøk i lokalt museum III (2000) viser en gutt sammen med en hundevenn, et velkjent symbol på lojalitet og trofasthet som vi kjenner fra kunsthistorien helt tilbake til middelalderen. I Jörg Immendorffs kunstnerskap benyttes dyr og fugler også som symboler. Apen er et gjentakende motiv i mange av arbeidene hans og kan forstås som kunstnerens alter ego. Ved å være klok og tåpelig på samme tid, blir apen et symbol på ambivalensen mellom kunstnerens overbevisning og tvil. Barry Flanagan er kjent for sine bronseskulpturer, hvor stiliserte harer ofte er plassert i en humoristisk kontekst. Skulpturen Stor tenker på datamaskin (2003) i utstillingen refererer til August Rodins berømte skulptur Tenkeren (1881) og gjør haren til et symbol på vår egen eksistens i en digital verden.

Vi minnes stadig på at balansen mellom mennesker og dyrs sameksistens er skjør, og temaer som dyrevelferd, klimaendringer, genteknologi og naturvern er alltid aktuelle. Alexis Rockmans verk Betongjungelen II (1991) skildrer en dystopisk scene hvor dyrene er i ferd med å bukke under som et resultat av menneskers uvettige forvaltning av naturen.

Kunstens dyreverden rommer også fabeldyr hentet fra myter og eventyr. Legenden om St. Georg som dreper dragen har vært grunnlag for utallige motiver og Andy Warhols tolkning i denne utstillingen viser et utsnitt fra et maleri laget av renessansekunstneren Paolo Uccello i 1470. Utstillingen inneholder også verk hvor kunstneren fordyper seg i dyremotivet som et autonomt uttrykk. Robert Longos realistiske kulltegning bringer oss tett på tigerens ansikt i stort format, mens Gerhard Richter fanger et øyeblikk der en fugleflokk kretser over et uklart landskap. I Donna Stoltz’ selvportrett veves dyr og menneske sammen på lerretsflaten i et vertikalt og horisontalt perspektiv. Dette maleriet kan ses som en sammenfatning av utstillingen hvor den kunstneriske tilnærmingen til dyremotivet veksler mellom gjengivelse, utforskning, lek og fri fantasi.

Kunstnere:

Georg Baselitz (*1938)

Sandro Chia (*1946)

Richard Deacon (*1949) & Bill Woodrow (*1948)

Barry Flanagan (1941 – 2009)

Katsura Funakoshi (1951 – 2024)

Karl Hubbuch (1891 – 1979)

Jörg Immendorff (1945 – 2007)

Robert Jacobsen (1912 – 1993)

Bernd Koberling (*1938)

Oskar Kokoschka (1886 – 1980)

Dieter Krieg (*1937)

Milan Kunc (*1944)

Otto Laible (1898 – 1962)

Helge Leiberg (*1954)

Robert Longo (*1953)

August Macke (1887 – 1914)

Alberto Magnelli (1888 – 1971)

A.R. Penck (1939 – 2017)

Markus Redl (*1977)

Gerhard Richter (*1932)

Alexis Rockman (*1962)

Peter Sengl (*1945)

Adolf Silberberger (1922 – 2005)

Ray Smith (1949 – 2018)

Donna Stolz (*1977)

Andy Warhol (1928 – 1987)

Heinrich von Zügel (1850 – 1941)