Om Gerhard Richters Fugler (1964). Skrevet av praktikant og kunsthistoriestudent ved Universitetet i Oslo, Julie Gjestrum

Richter har i verket «Fugler» tatt utgangspunkt i et fargefotografi fra en avis, som han har malt på nytt over på et lerret i svart-hvitt. I dette verket imiterer altså Richter nærmest et fotografi, hvor han reproduserer et motiv fra ett medium til et annet. Bildet, som likevel fortsatt har et gjenkjennbart motiv, er ikke lenger et fotografi, men et maleri. For å få frem de fotografiske egenskapene er konturene rundt det gråsvarte landskapet malt litt diffust og nesten utvisket, med myke linjer. Dette gir en effekt av et uskarpt fotografi, som om det er tatt i bevegelse eller hvor motivet er ute av fokus. Slik kan også mange av Richters fotomalerier tolkes; motivet er både bokstavelig og i overført betydning ute av fokus. Det er selve lerretet og prosessen ved å skape et maleri som fremheves.

Ser man nærmere etter vil man kunne legge merke til en annen særegen detalj ved maleriet, nemlig fuglene. Ved første øyekast ser de ut som påmalte fugler i hvitt. Studerer man verket nøyere, vil man oppdage at fuglene ikke er malt i det hele tatt, snarere tvert imot – de er faktisk utelatt. Landskapet i sort og grått rundt er fremstilt med oljemaling, mens fuglenes farge stammer fra det hvite lerretet under. Fuglene avslører ved nærmere ettersyn også et påtegnet rutenett under malingen. Dette er en teknikk man kan kjenne igjen fra typiske renessansemaleri, som hos for eksempel Leonardo da Vinci. På den måten trekker Richter inn kunsthistoriske linjer i et ellers nyskapende og moderne verk. Rutenettet er også en teknikk som brukes for å kopiere et eksisterende bilde til et større eller mindre format, rute for rute. Det kan tolkes som at Richter altså ikke forsøker å skjule prosessen bak arbeidet, men heller ønsker å trekke frem maleriets utgangspunkt og kvaliteter. For alle malerier begynner jo faktisk som et hvitt lerret.

Fuglenes plassering og form skaper et inntrykk av bevegelse og liv. Om man ser en flokk med fugler fly i formasjon på himmelen kan man føle på en tilstedeværelse gjennom hurtigheten og intensiteten i deres bevegelser. På samme tid er det en form for ro over de synkroniserte bevegelsene, som også kan oppleves i Richters maleri. Det er som om fuglene utøver en felles dans, en koreografi innebygget i dem, som individ og som gruppe. Man kan også stille seg spørsmålet om dette er en flokk som enten er i ferd med å lande eller akkurat har lettet. Dette gjør at man stadig kan vende tilbake til maleriet og oppdage noe nytt.

I maleriet leker Richter med kontraster og motsetninger, blant annet i form av maleri versus fotografi, rette linjer med blyant og myke, uskarpe penselstrøk. Videre har man det statiske lerretet, eller overflaten, versus den eksplosive intensiteten i en fugleflokk som danser på himmelen. Det er disse spenningene som, i følge Richter selv, er selve drivkraften i alle hans verk. For selv om «Fugler» ikke lenger er et fotografi er motivet like fullt gjenkjennelig med en himmel, fugler og et landskap. Da verket ble malt stod minimalismen og den abstrakte ekspresjonismen sterkt, særlig i Tyskland der Richter studerte og arbeidet. Hans fotorealistiske malerier brøt dermed med datidens rådende strømninger. Richter er med andre ord en kunstner som ofte har gått motstrøms og utfordret etablerte tendenser i kunsten og i sitt eget kunstnerskap, og som derfor regnes som en banebrytende stemme innen moderne kunst.