Blant bøkene som vises i utstillingen Fra A til Z – kunstnerbøker fra Sammlung Würth finner vi boken L’Immaculée Conception / Den ubesmittede unnfangelsen, utgitt 1930 i Paris. Boken regnes i dag som en av de viktigste innenfor surrealistisk poesi og var et samarbeidsprosjekt mellom tre av de mest kjente navnene innenfor den tidlige surrealismen; André Breton, Paul Éluard og Salvador Dalí. Den franske bokbinderen Paul Bonet har laget omslaget. Bonet spesialiserte seg på eksklusive bøker i små opplag, hvor omslaget framsto som autonome kunstverk. Denne boken er innbundet i sort lær, dekorert med trolske øyne og elegante linjer som kan minne om trær eller mystiske ansikter.

Den franske forfatteren André Breton skrev i 1924 det Surrealistiske Manifest og var bevegelsens selvoppnevnte leder. Breton betegner her surrealismen mer som en metode enn en kunstnerisk retning og understreker ideen om å søke ut over det virkelige og realistiske. Med røtter i dadaismen og inspirert av Sigmund Freuds teorier om det underbevisste, fremmet surrealistene viktigheten av den rene og ureflektert tanke som vi møter i drømmer og fri assosiasjon. Bare gjennom kreative impulser og løsrevet fra konvensjonelle begrensninger skulle kunsten skapes.

Bokens tittel Den ubesmittede unnfangelsen er hentet fra katolsk ikonografi og malerkunst. Betegnelsen brukes om en type Maria-bilder som viser til hennes unnfangelse helt uten arvesynd. I den katolske kirke har dette formelt vært et dogme siden 1854, det vil si en trossannhet som alle katolikker er forpliktet på.

Surrealistene var grunnleggende kritiske til all religion som de mente undertrykket menneskets frie tanke. Salvador Dalís bidrag til denne boken er en radering og to tegninger. Utstillingen viser boken oppslått på tittelsiden hvor Dalís radering tydelig viser kunstnerens harselering med «den ubesmittede kvinnen» og kirkens lære.

Surrealismen omfattet ikke bare billedkunsten, men også litteraturen. Den ubesmittede unnfangelsen demonstrerer i så måte et møtepunkt mellom de to kunstartene. Surrealismens forfattere ønsket å revolusjonere de etablerte språkkonvensjonene; tilfeldigheter og det ubevisste ble den viktigste drivkraften for all kunstnerisk kreativitet. Poeten Paul Éluard var en annen av surrealismens grunnleggere og en av bevegelsens tydeligste litterære stemmer.

Diktene hans kjennetegnes ved at drøm og virkelighet inngår i en syntese hvor lyrikken viser veien til kjærlighet og frihet. Håpet var å forene det reelle og det imaginære, begjær og tilfeldighet til en harmonisk helhet på en måte som frigjorde både det underbevisste og språket.

For å oppnå denne nye litteraturen benyttet surrealistene seg av ulike teknikker. En metode var automatskrift, der forfatteren ukritisk skriver ned sin frie tankestrøm uten hensyn til struktur eller innhold. En annen teknikk var å skrive ned enkeltstående ord på papirlapper, blande disse, for så å trekke ut ett og ett ord tilfeldig. Ordene ble kombinert i den rekkefølgen de ble trukket og den tilfeldige sammensetningen dannet den ferdige teksten.

Boken Den ubesmittede unnfangelsen består av prosadikt som omhandler menneskets indre og ytre liv, fra unnfangelse til død, samt tekster som simulerer ulike former for mental lidelse. Helt i tråd med den surrealistiske metoden, skapte André Breton og Paul Éluard poesi ved at hver av forfatterne bidro med setninger uavhengig av hverandre og uten å vite hva den forgående setningen var. Den ene startet å skrive en fri assosiasjon på et ark, så ble papiret brettet slik at bare det siste ordet var synlig, før arket ble sendt videre til den andre som fortsatte med sin egen, enkeltstående setning.

Til slutt ble papiret brettet ut og setningene sammenstilt. Slik unnfanges poesi ved at tilfeldige og overraskende forbindelser gir leseren opplevelsen av ny mening, ubesmittet av den tillærte fornuften og styrte tanke.