“Hello darkness, my old friend.” Simon and Garfunkel

Anselm Kiefers (f.1945) kunst viser frem et dypt mørke, et giftig mørke uten ro, uten stillhet. Den totale krigen og de industrielle massemyrderiene under Andre verdenskrig er hovedmotivet. Aske, grus, bly, strå, glasskår, sand, støv og sot, både i malerier og skulpturer, bruker kunstneren ofte. Motivene er tomme. Tomme kjellere, tomme jorder, tomme loft, kraftløse figurer, etterlatte gjenstander og klær. Støv. Uro. Kiefer er født i nøkkelåret 1945. Hvordan kan det være, å vokse opp midt i et åsted?

Dette verket er litt uvanlig i Kiefers katalog, for det er ganske enkelt bygget opp. Det består av tre elementer, et fotografi påskrevet en verselinje og pålimt seks håndfuller halm. «Dein goldenes Haar Margarete», står det i blyant. «Ditt gyldne hår Margarete». Verselinjen er hentet fra Paul Celans dikt «Dødsfuge» fra 1948, som er delt i seks strofer. Diktet er en gjenganger i Kiefers kunst, både i titler og i selve verkene. Det handler om livet og døden i en tysk konsentrasjonsleir. Fotografiet som utgjør bakgrunnen viser et dystert rutenett, det kan i sammenhengen minne om et vindu mot en askegrå himmel, et jernbanespor eller noe annet industrielt. Halmen er et vanitas-symbol, et symbol på det forgjengelige. Fargen leder naturligvis tankene mot det gylne håret. Den påfølgende og siste verselinjen i Celans dikt er «ditt askegrå hår Sulamith». Sulamith er et jødisk jentenavn, det forekommer i Salomos høysang i Bibelen og tolkes gjerne som et symbol på hele kristenheten. Derav uttrykket «hele sulamitten».

Gyllent og askegrått - en interiørarkitekt ville neppe anbefalt den kombinasjonen, men her er de sveiset sammen, både konseptuelt og estetisk. En av menneskehistoriens mest herostratiske anstrengelser, nazismen, blir her fremstilt som fundamentalt fåfengt gjennom ett enkelt, sentralt plassert symbol - halm.

Inv.Nr. 7451, Anselm Kiefer, Dein Goldenes Haar, Margarete, 1981,

Gouache, Stroh, Bleistift und Leim auf Fotografie, 81 x 106 cm