27. januar er helgendagen til Søster Angelica Merici (1427- 1540), en katolsk helgen fra Italia kjent for å grunnlegge Ursuline-ordenen. I utstillingen Samlerens blikk henger et tidlig verk av den colombianske kunstneren Fernando Botero. Verket fra 1961 er bygget opp som en kirketavle, med flere scener fra et hellig liv som utspiller seg på lerretet. Boteros verk Søster Angelicas lidelser er ikke bare en fremstilling av en helgens historie, men også en kritikk av den katolske kirkes virke i Sør-Amerika.

På Søster Angelicas tid på 1500-tallet var det få forunt å kunne lese og skrive og gudstjenester kunne være langdryge affærer med en prest som talte på latin. For at de tilhørende skulle forstå det kristne budskapet ble kirkene dekorert med fargerike og detaljerte malerier som skildret fortellingene i bibelen. Denne formale uttrykksmetoden har Botero lånt inn i Søster Angelicas lidelser.

Angelica Merici ble tidlig foreldreløs og vokste opp i kloster. Som mange andre helgener fikk hun åpenbaringer fra Gud gjennom syner og i drømmer, og begynte å dekke det vakre håret sitt i aske og leve enkelt. Gjennom disse åpenbaringene fikk hun vite at kallet hennes var å vie sitt liv til å utdanne unge jenter i kristendommens navn. Angelica fulgte sin Gud og opprettet nonne-ordenen Ursuline-ordenen, hvis hovedformål var å gi jenter en god, katolsk utdannelse. Angelica ble kanonisert i 1807. Ordenen, som i dag er spredd utover hele den katolske verden, arbeider ikke i kloster, men nonnene lever i egne hjem og jobber i sitt eget nærmiljø. Dette kan selvfølgelig føre til verdslige fristelser, men de skal være gode forbilder og leve i fromhet og kyskhet, noe også Botero skildrer i maleriet sitt.

I Boteros verk kan vi se Angelicas reise og møte med utallige fristelser i form av skumle demoner og djevler.

Fra venstre kan vi lese Angelicas historie fra å opprette nonneordenen, til hennes pilegrimsreiser til Roma for audiens hos paven og reiser til Jerusalem og Golgata, med djevelen stadig i nærheten for å friste henne ut i synd. Botero skildrer hennes liv og virke gjennom en religiøs formaltradisjon, men slår så sprekker i den katolske fromheten i de siste scenene. I en grov overgrepsscene med en demon og en kvinne, griper verken Angelica eller en miniatyr biskop inn. Overgrepet skjer ved et epletre, symbolsk kjent fra Edens hage og syndefallet. I treet sitter en papegøyelignende skikkelse. En fugl kjent for sine gjentagelser og tomme ord. I slik måte kan Boteros verk sees som en kommentar på hvordan store ord og lovnader, ikke alltid passer med virkeligheten. Botero er ikke en kunstner som skyr unna politiske og alvorlige problemstillinger. Gjennom kunstnerskapet har politikere, kirken og andre blitt karikert gjennom Boteros særegne og satiriske stil.

I Søster Angelicas lidelser blir hennes utdanningsinstitusjon og kirken et symbol på religiøse som i sin fromhet lukker øynene for tragedier og blir passive betraktere når urett skjer.

Botero, Fernando, Tribulaciones de Sor Angélica (The Sufferings of Sister Angélica), 1961, Sammlung Würth Inv.nr. 9281 ©BONO