klassifisering-av-skruer-en-skrue-er-ikke-bare-en-skrue
Skruer finnes i et utall former og brukes til et utall formål. Her gir vi en innføring i klassifisering av skruer, skruedimensjoner og «skrudde» ord og uttrykk.
Arve Pedersen og Magnus Stensaas
to., 16.06.2022
En skrue er ikke bare en skrue. Det vet i hvert fall fagfolk! Men hva er det egentlig som skiller skruer fra skruer, og hvorfor må det være så komplisert? Her gir vi en rask innføring i klassifisering av skruer og «skrudde» ord og uttrykk.
Skruer finnes i et utall former og brukes til et utall ulike formål. Felles er at det er en stamme med gjenger og et hode, og at den primære funksjonen er å feste deler sammen. Og der stopper egentlig fellesnevnerne.
TRESKRUER VS. MASKINSKRUER
Det første vi gjør er å skille skruer beregnet for tre og skruer beregnet for stål og metall; treskruer og maskinskruer. Maskinskruer skrus enten i gjenget gods, eller brukes sammen med en mutter for å klemme to eller flere deler sammen. Treskruer brukes primært i treverk. Dette vet «nesten» alle. Men så da?
Skruer klassifiseres blant annet etter fastheten til materialet (fasthetsklasse), type hode og typen gjenger.
FASTHETSKLASSER
For skruer og muttere er det fastsatt bestemte fasthetsklasser. Med fasthetsklasser mener vi hvor sterkt materialet i skruen er.
Skruer med sekskanthode og sylinderskruer med innvendig sekskant som er større enn 5 mm, er merket med skruens fasthetsklasse og produsentens kjennetegn. Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form).
Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.
HODE OG NØKKELVIDDE
Det finnes mange forskjellige type hoder til ulik bruk. Skal hodet være synlig? Eller skal det være forsenket, slik at det ikke kommer i veien for andre deler? Skal hodet være rundt eller sekskantet? Det er mange ulike faktorer som spiller inn ved valg av skruehode.
Nøkkelvidden på en sekskantskrue forteller hvilken fastnøkkel eller pipenøkkel som skal brukes til å montere og løsne skruen.
Les også: Assy treskruer - verdens beste?
GJENGER OG GJENGEMÅL
Sekskantskruer finnes i både helgjenget og delgjengede utførelser. En helgjenget skrue har gjenger helt opp under hode. Delgjenget betyr at skruen har et parti under hodet som ikke har gjenger. Gjengepartiets lengde vil variere avhengig av produktstandarder.
Metriske gjengemål oppgis med en stor M etterfulgt av et tall. Er benevnelsen for eksempel M16x100 så henviser stor M at det er metriske grovgjenger. Tallet viser til diameteren på skruestammen. For skruer med metriske fingjenger (MF) skal det oppgis diameter og gjengestigning, for eksempel M16x1,5.
Hvis ikke stigning er oppgitt, så gjelder ISO-standarden for metriske grovgjenger, merket M. Oversikt over forskjellige type gjengestigninger finner man i en gjengetabell. For å finne gjengestigninger på en (maskin)skrue eller mutter må man ha både en gjengetabell og et gjengelære tilgjengelig.
På tommegjenger måler vi gjengestigning i antall gjenger pr. tomme.
SE VÅRT UTVALG AV SKRUER
SKRUEDIMENSJONER OG SKRUESTANDARDER
En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Men skruer måles også på forskjellige måter: Noen lengder måles under hodet, andre ganger måles total lengde.
Det er flere standarder ute og går, men de to man ser mest er:
- - ISO - International Organization for Standardization
- - DIN - Deutsches Institutt für Normerung
Forskjellene mellom de ulike standardene er i mange tilfeller små, men likevel nok til at fagfolk bør være klar over at det er noen ulikheter.
ISO og DIN standarder kan deles opp i to kategorier:
- Produktstandarder som inneholder kun spesifikasjoner om et spesifikt produkt og dens geometri.
- Generelle standarder inneholder data som er felles for flere produkter, for eksempel materiale, overflatebehandling, toleranser og testmetoder.
MATERIALVALG OG OVERFLATEBELEGG
Skruer må velges ut ifra hvilket miljø de skal brukes i, og hvilke andre materialer de er i kontakt med. Galvaniske spenninger er en faktor som øker faren for korrosjon. Skruer av stål har andre mekaniske egenskaper enn “rustfrie” skruer og korrosjonsbestandigheten til en stålskrue avhenger av overflatebelegget skruen er beskyttet med.
Les også: Slik fester du i betong
De mest kjente overflatebeleggene som brukes i Norge er nok elforsinkede skruer, som har en sjikttykkelse på 5-8µ og blank overflate, og varmforsinkede (vzn) skruer, som på godt norsk kalles galv. Galv er trolig en norsk forkortelse av det engelske Hot Dip Galvanized. Beleggstykkelsen på varmforsinkede skruer varierer mellom 45-100µ.
JODA, RUSTFRITT RUSTER!
Det er en utbredt misforståelse at rustfritt stål ikke ruster. Klima og galvanisk korrosjon er faktorer som gjør at også “rustfrie” skruer kan korrodere. I Norge bruker vi benevnelsene A2 for rustfritt og A4 for syrefast. Mange mener nok A4 syrefast når de henviser til rustfritt.
Det finnes et utall typer rustfritt/syrefast stål med ulike egenskaper, som brukes til ulike formål.
I Norge dette de vanligste og mest brukte rustfrie materialutførelsene:
- - Rustfritt stål (A2) – kan anvendes utendørs i innlandsklima
- - Syrefast stål (A4) – kan anvendes utendørs i kystklima
Les også: Slik unngår du kaldsveising på rustfrie og syrefaste skruer
KORROSJONSKLASSIFISERING/KORROSIVITETSKATEGORIER (C-KLASSIFISERING)
Korrossivitetskategorier er et system for å dele inn stålmaterialer etter korrosjonsbestandighet. Klassifiseringen skjer etter ISO 9223 og er basert på saltlaketåketest i laboratoriemiljø, som tester korrosjonsbeskyttelsen til en belagt skrue eller korrasjonsbestandigheten til en rustfri/syrefast skrue.
Produktene gis en C-klasse fra 1 til 5 etter hvor høy sannsynlighet det er for korrosjon i miljøet de skal brukes i. C1 brukes i tørre miljøer, mens C5 kan brukes i områder med mye fukt, salt og andre typer påvirkninger, for eksempel kyst- og offshoremiljøer. Når skruer skal brukes utendørs anbefales minst C3.
Les mer: Slik retter du vegg og himling enkelt!
HVORDAN VET DU HVILKEN SKRUE DU SKAL VELGE?
Selv når du kjenner til de ulike tekniske egenskapene og dimensjonene, kan valg av skruetype fortsatt være en skikkelig nøtt.
Her er noen grunnleggende spørsmål som hjelper deg når du skal finne riktig skrue til jobben du skal gjøre:
- - Hva skal du skru? Tre eller metall?
- - Hvilket miljø skal du skru i? Tørt eller fuktig? Velg materiale og overflatebehandling på bakgrunn av dette.
- - Skal hodet være synlig eller ikke? Hvilket verktøy skal du bruke til å skru? Dette er med på å avgjøre hvilket hode skruen skal ha.
- - Hvor lang skal skruen være? Det kommer an på hvor tykt materiale skal du feste. En tommelfingerregel er at en treskrue bør være dobbelt så lang som materialet den skal feste, mens en maskinskrue kan være litt kortere.
- - Hvor stor last skal hvile på skruen? Svaret på dette påvirker valg av diameter på skruen. Jo større indre diameter, desto større last klarer skruen å holde.
Er du fortsatt usikker, finnes det «skrudde» fagfolk du kan spørre. Oss i Würth, for eksempel!
