Åpningstider: Tirsdag til fredag 09 – 16. Søndag 11 – 16  
Nash
DAVID NASH: OPEN CROSS - BOX

SKREVET AV OLGA DUDYGINA, MASTERSTUDENT I KUNSTHISTORIE (UiO) OG PRAKTIKANT VED GALLERI WÜRTH

David Nash er en britisk skulptør som er mest kjent for sine monumentale treskulpturer laget utendørs. Nash ble født i 1945 i Surrey, sør-vest fra London. Mot slutten av 60-tallet flyttet han til Nord-Wales, hvor han bor fremdeles. Hans atelier, som er huset i et kapell fra 1800-tallet, har etter hvert blitt til et arkiv og installasjon av hans kunstnerskap, som strekker seg over 50 år.

Verket Open box – Cross fra 2002, som Reinhold Würth har i sin samling, er et frittstående tredimensjonalt, forkullet, svart kors, med fire like lange armer og en åpning i den ene armen, laget i tre. Vi forbinder korset med korsfestelsen og et løfte om nytt liv. For Nash er treet et symbol på livet, og treet er naturens tårn som binder himmel og jord. I tusenvis av år har trærne lånt ut kroppen sin til å bli brukt i bygging, oppvarming og matlaging. Nash har ofte snakket om treskulpturene sine som gjenoppståtte, siden han fører til «treets oppstandelse i en annen form». Han lar aldri friske trær hogges for sitt arbeid, i stedet reiser han for å finne og gjenopprette skadede, nedblåste og ‘fordømte’ trær, som skal vekk på grunn av bygningsarbeid og annet. Han gir dem nytt liv ved å forvandle dem.

Som barn, hjalp Nash til å rydde i og gjenplante et skogsområde, som hans far eide og oppdagelsesturer gjennom skogsområde var en stor del av barndommen. Nash ser forskjell mellom det å lage kunst inne og ute. Når man jobber inne, er man i et nøytralisert miljø. Når man er ute, blir naturkreftene en del av kunstverket. De naturlige prosessene som tørking, misfarging, sprekkdannelse og fordreining hjelper med å skape uttrykk av å være et «work-in-progress», som til slutt vil brytes helt ned og returneres til jorden.

nASH

Nash jobber på et gitt sted. Det er det lokalet miljøet og det lokale trematerialet, som gir ham ideer om hvordan verket skal se ut. Tresortene sammenligner han med dialekter av samme språk. Hver av dem er særegen. Ting, som eksempelvis kan gjøres med eik, kan man ikke gjøre med bjørk og vice verca. Nash tillater trematerialet å lede ham i prosessen, men ikke passivt diktere skulpturens endelige identitet. Nash forvandler trær til uventede former. Han sager, brenner, og sander trestammer til figurer som kan oppleves som totemlignende og åndelige. Hans verk Wooden Boulder (1978), en stor grovt utskåret eikekule, vandret i over 20 år gjennom det walisiske landskapet på vei mot Atlanterhavet. På et hemmelig sted plantet Nash asketrær i en sirkel. Disse trærne, som ellers ryddes bort fra hager, har formet en trekuppel, som Nash kalte Ash Dome (1977). Allikevel understrekker kunstneren at hans skulpturer ikke har noen ting med sjamanisme eller religiøse ritualer å gjøre. Den transformatoriske effekten, som skapes i dialogen mellom kunstneren og naturen, ser vi også i Open Box – Cross.

NASH3

Korset, som mange andre Nashs skulpturer, er brent på overflaten, slik at trestrukturen er anonymisert og tildekket med svart karbon. Man kan tenke seg at da Gud skapte verden, ifølge det Gamle Testamentet, skilte han lys fra mørke, noe som betyr at mørket var der først, og som alt annet fulgte fra. I forkullings-, eller brenningsprosessen forvandles tre til karbon, det vegetabilske transformeres til det mineralske. Dermed endres ikke bare overflateteksturen, men også materialets grunnleggende natur. Vår opplevelse av kunstverket endres også. Nash mener at i treskulptur har man en tendens til å se trematerialet, før man leser formen: altså tre først, form etterpå. Forkullingen endrer denne opplevelsen radikalt: man ser formen før materialet.

Skulpturen Open box – Cross kan oppleves i utstillingen Samlerens Blikk – verk fra Sammlung Würth frem til 24.9.23

David Nash (*1945)

Open cross box, 2002. Brent eik. Sammlung Würth, Inv. 8614. Ervervet i 2008