Denne lille, ikoniske skulpturen laget Roth 100 eksemplarer av. Den er uhyre enkel, umiddelbart gjenkjennelig og består av tre komponenter: en fiberplate, et leketøy og akrylmaling som Roth har helt over. Det gjør den til en såkalt multippel, altså at det finnes et visst antall like kopier, men også til et unikat – siden hver av dem blir unik. Malingen faller ikke likt på hver av dem, og kunstneren helte også over andre farger, som svart, blått og grønt, ikke bare rødt, som her. Dette er typisk for hans produksjon, som er enorm og omfangsrik, av og til kaotisk. Å lage 100 unike kunstverk på en dag, slik han har gjort med denne motorsyklisten, var ikke uvanlig for ham.

Motorsyklisten er en gjenganger i det Rothske univers, den dukker opp i tegninger, tekster og skulpturer. Som symbol å betrakte ville det være nærliggende å sammenligne den med europeisk kjerne-symbolikk: den mannlige rytteren til hest. Et romantisk og ridderlig motiv med et utall variasjoner, her altså som masseprodusert populærkultur for barn. Metallisk, fargerik, skinnende, mekanisk og vest-tysk. Den handlende, vågale, mystiske og vinnende mannen. Kanskje er denne rytteren et bilde på Roth selv? Han levde et omflakkende og rastløst liv, kunstnerisk stadig utforskende, nyskapende og grenseoverskridende.

Den “maleriske” handlingen som Dieter Roth tilfører dette motivet ødelegger det glansede inntrykket og funksjonen til leketøyet med en enkel gest. Det er en gest som også transformerer det hele, som saus over en dessert eller glasur over en kake. Vi kan ikke lenger forestille oss denne motorsyklisten i halsbrekkende fart mot en imaginær mållinje. Denne motorsyklisten vil aldri vinne noe løp. Den er forvandlet til en skulptur, til et leketøy for sinnet – kunst – et leketøy som vil glede og overraske, og ber oss om å omkalibrere våre forventninger.